Psykologspesialist Terje Jøraas
Avtalespesialist, Helse Sør-Øst
Parterapi
​Par kan etablere måter å være sammen på som over tid sementeres, og som gjør at den ene eller begge føler at det er til hinder for videre utvikling av parforholdet. Det kan være mange årsaker til det; daglige gjøremål, stress, liten tid, osv., med det til felles at det går utover kommunikasjon, seksualliv, m.m.

Mens noen klarer å ta opp igjen tråden der den i sin tid ble mistet, opplever andre at det å begynne å snakke sammen om ting som oppleves vesentlige er vanskelig, nettopp på grunn av den vante oppfattelsen av den andre, og ikke minst den vante oppfattelsen av seg selv gjennom den andre. Det blir lettere å bare fortsette som vanlig, om enn med misnøye. Å forsøke å kommunisere ut fra slike forutsetninger kan oppleves som å kommunisere på forskjellige frekvenser, og ende i gjensidige anklager og ytterligere sementering av opplevelsen av at det er håpløst å prøve å få i stand noe dialog.

Som parterapeut opplever man gjerne at hver enkelts av parets argumentasjon hver for seg - isolert sett - gir mening; ut fra vedkommendes ståsted. Noe av målsetningen med parterapi kan i slike tilfeller være å få de involverte til å se at det de opplever som kverulerende motargumentasjon, manglende forståelse, likegyldighet, eller bare manglende vilje hos sin partner, kan være det samme som din partner opplever hos deg, men at utgangspunktet – og måten og kommunisere dette utgangspunktet – er forskjellig. Kanskje handler det til og med om egne tolkninger basert på tidligere erfaringer, som din partner ikke har hatt mulighet for å ta del i, og som du selv kanskje ikke er deg bevisst eller har hatt anledning til å vurdere konsekvensene av. Den overordnede målsetningen blir i så måte å re-etablere en felles plattform hvor man møtes med en litt lettere ryggsekk, få et noe annet perspektiv på både eget og den andres bidrag til situasjonen, ut fra hvilken tråden på nytt kan forsøkes å tas opp.

Det finnes også tilfeller hvor det allerede er tatt en avgjørelse om å gå fra hverande, fra den ene eller begge parter. I en slik situasjon kan prosessen rundt bruddet, deling av bo, ordninger i forhold til barn, m.m., anta mindre dramatiske dimensjoner dersom samtalene om disse tingene legges til en tredjepart.

For at dette skal kunne adresseres terapeutisk hos psykolog med refusjonsavtale, er det imidlertid en forutsetning at problematikken er av en karakter som går ut over den ene eller begges funksjonsnivå på måter som ellers møter kriterier for inntak i spesialisthelsetjensten.